hits

Er det i motbakker en får sprettrumpe?


Hei, jeg tenkte og skrive et lite blogginnlegg om mitt liv, personlig.

Jeg føler at det og skive om sitt hverdagslige liv er så altfor lett og det kan se ut som jeg lever i en dans på roser, men nei, jeg lever svever ikke alltid i skyene som det kan se ut som. Noen ganger er ting vanskelig, og noen ganger må du ta vanskelige valg. Ja jeg elsker dans, jeg elsker og trene, jeg elsker vennene mine, og jeg elsker og ha noe og gjøre, det er ikke det som er problemet. Det som er problemet er alt presset jeg går gjennom, alle de misforståelsene som skaper problemer, fraværet som alltid går oppover som kan ødelegge fremtiden din, hodet mitt og kroppen min som sier nei noen ganger. Jeg er så sliten av og stå opp så tidlig hver dag, jeg er sliten av skole og all den jobbingen med presentasjoner, innleveringer, og prøver. Noen ganger blir presset for slitsomt i perioder. Ja jeg vet at det er noe man må gjennom for å bli voksen, at man må gjennom slikt for å bli voksen. Jeg vet at jeg kommer meg gjennom det men akkurat nå synes jeg det er vanskelig, nettopp fordi jeg er sliten og jeg har ikke noe motivasjon. Ting går ikke på skinner, jeg har også oppturer og nedturer akkurat som alle andre mennesker i verden. Noen ganger blir jeg veldig skuffet over meg selv for at jeg ikke klarer og mestre ting, som gjør at selvtilliten og motivasjonen synker. Jeg er en person som alltid ønsker meg bra karakterer, jeg vil at alle skal like meg, og jeg vil vite alt som skjer rundt meg. Jeg vet at det ikke funker, men likevel blir jeg så skuffa hver gang, jeg blir så skuffa at jeg begynner og gråte fordi jeg føler selv at jeg ikke er bra nok, og at livet er urettferdig. Jeg er SLITEN! Og jeg føler meg som en failer. Jeg har ikke mer energi til ting generelt lenger, og det går faktisk utover skolearbeidet mitt.

For snart to uker siden byttet jeg familie og dette synes jeg var veldig vanskelig. Hun jeg bodde hos var ikke så veldig respektfull ovenfor meg og jeg vet at ikke alle mennesker passer sammen og sånn er det bare. Jeg har ingen planer om å si hva som skjedde siden det er for personlig til å legge ut på nettet, men det jeg kan si er at det var en del uhyggelige kommentarer som ble sagt og at jeg ble kastet ut så jeg måtte bo på hotell noen dager, men det gikk bra! Jeg kom meg gjennom det! Hun får ikke lov til og være vertsfamilie igjen etter det hun sa og gjorde.

Min nye familie er helt fantastisk, jeg føler meg alltid velkommen og er aldri rett for å dra hjem, hun og jeg har veldig lik og fleksibel hverdag som gjorde det mye lettere for meg og bo her! Nå har jeg det bedre enn noen gang og går mye lettere for meg nå, enn det gjorde hos x vertsfamilien min.

Kommer fortsatt til og være oppturer og nedturer, men får prøve og ikke la det være en hindring for at jeg skal oppnå drømmene mine, og det jeg vil i fremtiden min. Jeg vet at det enda ikke er forsent og lykkes i livet, jeg er bare 17 år, og har resten av livet og gå!





Én kommentar

Glenn Harald Marthinsen

08.12.2017 kl.09:18

Jepp!

Det ER i motbakker man får sprettrumpe 😂😂😂



Skriv en ny kommentar



Hei! Her kan dere skrive informasjon om dere selv, hva bloggen handler om og alt du egentlig vil. Det er ikke lov til å fjerne at designet er laget av meg!

For kontakt:
din epostadresse her








♡ Design av Tonjemt ♡